Cor unum in Deum: Lunden Kloster

Gå til hovedinnhold

Søk i denne bloggen

Lagt inn av Lunden Kloster 4/10/2018 10:09:00 a.m.

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
Google+
E-post
Andre apper

Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
Google+
E-post
Andre apper

Populære innlegg

Pasjonstid

I fire uker har vi gjort vårt beste for å svare på invitasjonen: «Vend om og tro på evangeliet!» For de fleste av oss vil det sannsynligvis også ha vært fire uker hvor vi på en eller annen måte – eller flere – har fått erfare at vi «er støv og skal vende tilbake til støv».
Denne erfaringen åpner oss for den siste delen av fastetiden, pasjonstiden: crescendoet som leder opp til det liturgiske års klimaks i den stille uke og påskens triduum. Den gjør det klart for oss på en helt konkret og inkarnert måte at vi ikke kan frelse oss selv. Våre gode forsetter har ofte kort holdbarhetstid, kreftene strekker ikke til når vi øser av egne reserver, viljen trekkes i så mange ulike retninger, og om ikke annet kjenner vi på at vi er begrensede av tid og rom. Vi trenger denne årlige påminnelsen om at frelsen ligger i å ta imot Kristi liv og la ham leve sitt påskemysterium i oss.

Ut unum sint (III)

Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:

«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.

Fastetid

«Jeg elsker ørkenen» sa den lille Prinsen, «for den skjuler en brønn et sted.» (St. Exupery)

Ørkenen er prøvelsens sted, der ble Guds folk satt på prøve i 40 år før de kom inn i det lovede land.
Profeten Hosea skriver om det troløse Israel: Jeg vil la henne bli som en ørken, gjøre henne lik et tørt land og la henne dø av tørst. Senere sier profeten (Hosea 2,14): «Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.» Det er omvendelsens sted, renselsens sted. Derfor levde Johannes Døperen i ørkenen. Derfor dro de første munkene ut i ørkenen. Jesus ble ført ut i ørkenen, drevet av den Hellige Ånd, for å bli fristet av djevelen. Og han ble der i førti dager og førti netter, han levde blant de ville dyr, men englene gikk ham til hånde.
Det er noe varmt og fruktbart ved disse ørkenbeskrivelsene og i salme 91, som synges til Kompletorium hver kveld i cistercienserorden (og hver søndag hos oss), uttrykkes en grunnleggende tillit til Guds beskyttelse. Gud berger os…

Drevet av Blogger