Jes 63,16b-17.19b; 64,2b-7 - 1 Kor 1,3-9 - Mark 13,33-37
«Hvert tre i skogen skal rope av fryd for Herrens åsyn, for han kommer!»
En første gang er han kommet og senere skal han komme ennå en gang.
Hvis han finner deg rede, da gjør det ikke noe om du ikke vet når han kommer.
(fra den hellige Augustins kommentar til salmene)
Den hellige Kyrillos, biskop av Jerusalem, skriver om Herrens dobbelte komme :
«Hans fødsel er dobbel, en gang ble han født av Gud før all tid
og en gang av Jomfruen i tidens fylde.»
Johannes Tauler, Mester Eckharts disippel og dominikaner (ca. 1300-1361), skriver om tre fødsler:
«Ved tidenes opphav ble han født av Faderen,
i tidens fylde av Jomfru Maria og i sjelens dypeste grunn, ved nåden.»
Johannes Tauler ble høyt verdsatt av Martin Luther og han har preget den tyske og danske salmediktning etter reformasjonen, bl.a. møter vi hans lære hos Brorson: «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom».
Til matutin første søndag i advent synger vi følgende responsorium :
«Se, langt borte fra ser jeg Guds velde komme, og tåke dekker all jorden.
Gå ham imøte og si, er du den som skal herske over Israels folk?
Porter, løft deres buer, spring opp evige dører, for herlighetens konge kommer».
 |
| Foto: Petter Omtvedt |
Akkurat idet vi avslutter år A og begynner på en ny liturgisk syklus, appellerer evangelisten Markus oss til å være våkne: «Hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne. Når han plutselig er der må han ikke finne dere sovende. Våk!»
Paulus minner oss om at vi ikke mangler noen nådegave mens vi venter på Herrens komme. Dette eksistensielle båndet mellom Jesus Kristus og oss selv gjør at vi kan forberede oss på hans komme, ja, lengte etter det. Tiden for omvendelse og en ny begynnelse er alltid der. Som Kristi etterfølgere ligger tiden mer foran oss enn bak oss: Alt vi har er nåtiden, det er opp til oss å bruke denne tiden best mulig!
Profeten Jesaja fører oss inn i den eskatologiske tiden, endetiden, og den kan forbindes med kapittel 11, som beskriver at de bortførte skal vende tilbake og Herren skal kjøpe fri resten av folket sitt. Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene, en kvist skal skyte opp fra Isais skudd. Vi er allerede i endetiden. Helt siden Jesu fødsel har vi vært i de siste tider. Jesus Kristus skal gjøre oss urokkelige inntil siste stund. Han er midt iblant oss; han gir oss å være våkne i alle stadier av vårt liv. Samtidig gir ikke denne trofasthet oss noen kontroll over tiden, over livet og ihvertfall ikke over Jesu gjenkomst, men vi kan be om at han skal komme:
«Din død forkynner vi Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.»
Verden er full av dommedagsprofeter, men Faderen alene vet når tiden kommer.
Under avslutningen av reformasjonsmarkeringen i Westminster Abbey (31. oktober 2017) holdt erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby, en brennende tale om reformasjonens konsekvenser og nye utfordringer: Vi er på vei inn i en stadig dypere enhet som kristne og dette globale perspektiv gir oss håp for fremtiden. Vi har opplevd en revolusjon når det gjelder utbredelsen av Skriften, og Ordet har nådd de fattige som også har fått et nytt håp om frihet. Idag taler Evangeliet til folk av det 21. århundre, hvor urettferdighet hersker på alle plan og i alle verdensdeler. Teknologien er blitt «vår frelser». Ordet må forkynnes til verden slik den er! Med Guds nåde skal vi kristne være en velsignelse for denne verden. Vi vil finne i Gud alene den styrke og den nåde som gir oss å kunne være et vitnesbyrd om enhet i mangfold, innsikten til å overkomme frykten for hverandre og for det ukjente. Vi er kalt til å være ett, og for å bevisstgjøre dette kallet må vi være våkne.
 |
| Foto: Sr. Elisabeth OP |
I år er adventstiden kortere, fjerde søndag faller sammen med julaften. Annen og tredje søndag vil vi møte Johannes døperen som er Kristi forløper og som peker hen på Frelseren som skal komme.
Oppfyllelsens og forløsningens tid er kommet.
- Sr. Anne-Lise OP